Har intet med HiFi at gøre, men følte, at jeg ville bringe denne advarsel under vores nærmest uudholdelige Covid-pandemi.
Har mødt en del, som bagatelliserer dette og mener, at restriktioner er noget pjat, og "det sker ikke for mig".
Læs, hvad der skete for en af "vennerne" på det norske forum HifiSentralen:
"Dette er ment som en advarsel i beste mening, og en beskrivelse av mitt oreløpige sykdomsforløp. Jeg ante ikke at det var noen mulighet for at jeg, uten andre sykdommer skulle kunne bli så vannvittig dårlig.
Jeg er 52 år gammel uten underliggende sykdom som er smittet av Covid 19.
Fredag 12/3: smittesporing ringer og gjør oppmerksom på smittefare. Antydning til sår hals
Lørdag 13/3: tur på testversjon, og halsen min begynner å bli litt sår, får også tørrhoste. Rekker akkurat å komme meg hjem før helvete banker løs. Jeg får en hodepine jeg ikke engang klarer å beskrive, sammen med like sterke muskelsmerter i nakke, rygg, armer og ben. Ingenting hjelper, men opplever ikke pusteproblemer.
Søndag 14/3: smertene øker på overalt,
Mandag 15/3 positivt test resultat, samtidig med ytterligere økning i smerter, høy feber, men det viser seg etterhvert at termometeret viser for lite. Det jeg trodde var ca 38,5 grader viste seg å være ca 40. På dette tidspunktet er kjærringa blitt smittet av meg, og blitt nesten like dårlig. Evnen vår til kritiske avgjørelser er på dette tidspunktet ikke eksisterende. Fastlegen blir kontaktet, men blir ikke alarmert pga. pusten tilsynelatende er ok. temperaturen er jo ikke så høy. Onsdag 17/3 smertene i armene, ben og nakke avtar noe mens hodepinen øker på nytt. Dersom jeg rører på øynene går det ubeskrivelig smertelyn gjennom hodet.
Torsdag er det igjen endringer. Hosten blir til en KRAFTIG slimhoste som ikke gir seg på hakka møkka. Smaksansen endrer seg også. Spiste feks kyllingsuppe som smakte jord, blir meget kvalm av vann. Blir også utrolig svimmel, alt dette mens feberen herjer.
Fredag 19/3: ny tlf til fastlegen uten resultat.
Lørdag 20/3: nye symptomer. Jeg får rare sterke smerter i huden på siden av overkroppen. Kjennes ut som noen klyper skikkelig hardt, uten at jeg får utslett. Jævlig vondt. Søndag21/3: kjærringa ringer ambulansen som er hos oss en times tid, for å sende meg til sykehus. Temperaturen ved ankomst var 40,5, (det var nå jeg oppdaget at jeg hadde hatt temperaturer på ca 39,5-40 grader i ca 1 uke).jeg var KRAFTIG dehydrert og fikk 5 liter intravenøst første døgnet. Jeg fikk også intravenøst paracetamol første døgnet for å holde feberen i sjakk.
mandag 22/3: I dag har feberen økt igjen til ca 42. Jeg er satt på intravenøst igjen, men de sliter med å få feberen på akseptabelt nivå. Jeg får daglige sprøyter med blodfortynnende i magen.første gang jeg er bekymret for utfallet.
tirsdag 23/3, Overført til intensiven Selv om pusten min ikke er så trøblete, er blodets oksygenopptak langt under pari. Kateter blir satt inn. Får både mat og drikke intravenøst. Får nå 4 forskjellige sprøyter i magen daglig. Feberen varierer mellom 39,8 og 41,6 i to dager.
torsdag 25/3: Overført fra intensiven til isolat på infeksjonsavdelingen. Feberen er endelig under kontroll. Jeg klarer meg med "vanlig" oksygen, og ikke oksygen masken som gir overtrykk i lungene. Jeg må beregne å bli på sykehuset til mandag/tirsdag (minimum), mulig lenger. Hosten gir seg ikke, jeg orker ingenting. En tur på toalettet 5 m unna krever ett par timer søvn.
Dette er sjukdommen fra helvete. Jeg gikk fra litt klein til dausjuk på ca 30 minutter, og de ubeskrivelige smertene bare økte på de påfølgende dager.
Vet lite om senskader, men bildene tatt av mine lunger viser covid skader.
På intensiven var jeg den minst syke.
Ta alle mulige forhåndsregler. Dette vil alle unngå
Beklager hvis det er gjentakelser i teksten, men har fremdeles feber og er sterkt medisinert.
John
Emnet er blevet låst.
JA DET ER ALVOR.
